Forventninger som bygger seg opp. Spenningen over hva som ligger der fremme og venter. Noen ganger er det en reise i seg selv.

Indiana Jones raste gjennom her på jakt etter den hellige gral. Jeg velger å ta meg god tid. For selv om det er det som ligger foran meg som har gjort stedet verdenskjent er det akkurat denne passasjen jeg går gjennom nå som skal gjøre sterkest inntrykk på meg; over en kilometer lang ravine – The Siq.

Misforstå meg rett. Hele oldtidsbyen Petra er et eneste fasinerende skue, og hovedattraksjonen Al-Khazneh er utrolig vakker og imponerende der ”The Treasury” åpenbarer seg som et utskåret smykke i de ferskenrøde fjellveggene.

Men det er veien dit jeg nyter mest, der Joe og jeg går nesten alene. De få menneskene vi ser her og der forsterker dimensjonene, de høye veggene som klemmer seg sammen over oss – og gjør oss så veldig små.

I en fersken- og okerfarget verden leker veggene med lyset og viser oss hemmelighetsfullt rester etter vannkanalene som nabateerne skapte. Et sted ser vi utskårede kamelføtter og vi peker og ser og føler oss et øyeblikk som en Indiana Jones på vei til skattekammeret.

På vei til…

Og det er fint det også.